APELL

Apell foran Stortinget. Markering mot kutt i filmstøtten. Les apellen under.

IMG_2124.jpg

Kunsten har en avgjørende rolle i vår kultur – det er ekstremt viktig at filmen kan utvikles og få leve som kunstnerisk uttrykk. At den kan skildre vår tilværelse og analysere og speile vår samtid, enten som kortfilm, dokumentar, spillefilm eller via TV. Filmen kan skildre mange stemmer og virkeligheter. Et kutt i støtten påvirker mange dyktige, dedikerte filmskapere, mange arbeidsplasser som allerede lever uten å vite hva de tjener det neste året.

Film er først og fremst et kunstnerisk uttrykk som fremmer et mangfold av perspektiver og opplevelser for publikum. Norge er nå et multikulturelt og mangfoldig samfunn, med tanke på etnisitet, kultur, klasse, legning og kjønnsidentitet. Film og TV kan gjenspeile dette og gi oss historier vi kjenner oss igjen i. Filmfeltet er bredt og variert. Men kuttes støtten så kuttes også dette mangfoldet av filmer som publikum kan få tilgang til.

Når et prosjekt får støtte fra NFI kommer også gjerne andre finansører til, på den måten bidrar NFI til at filmskapernes visjoner utvikles og havner på et lerret eller andre plattformer. Er det ikke et et demokratisk problem dersom politikerne ikke har som mål å bidra til å fremme dette mangfold av perspektiver og opplevelser for befolkningen? Filmmediet er så sterkt og den gir oss innblikk i hverandres ståsted og motarbeider polarisering. Det konsumeres mer film enn noen sinne, jeg er opptatt av verdien av en film for den enkelte. Hva slags opplevelser, hvilke typer endringer, og ikke minst gjenkjennelse film som medium kan skape.

Det ferskeste eksempelet er Iram Haqś Hva vil folk si. En personlig historie, et originalmanus om å vokse opp å være kvinne og minoritet i Norge. I tillegg er den et bidrag inn i samfunnsdebatten. Speiler en virkelighet, som man ikke nødvendigvis har tilgang til, hvis det ikke var for filmen. Ikke minst skaper en ringvirkninger som ikke kan måles i kroner og øre. Filmmediet er det utrykket som når flest, er mest tilgjengelig og som har mulighet å skape empati og utvide empati - å tilgjengeliggjøre det som kan oppleves som fremmed ved tilværelsen. Derfor er det viktig å satse på filmen slik at vi kan være årvåkne for tiden vi lever i, og ovenfor våre medmennesker. det er en voksende bevegelse av filmskapere som ønsker å ta store risikoer for å videreutvikle filmen som medium, og at det i et slikt kutt vil være vanskelig å støtte opp om engasjementet som nå finnes i bransjen. Takk til Itonje Søimer Guttormsen for hjelp med formuleringene.